Et kutt med store konsekvenser – har Kragerø råd til det?

Å fjerne all finansiering til reiselivet i Kragerø er en kortsiktig avgjørelse med alvorlige, langsiktige konsekvenser. Som vertskapskommune har Kragerø et ufravikelig ansvar for en bærekraftig forvaltning av både besøkende og reiselivet. Gjennom vedtatte strategier og reiselivsplaner har kommunen forpliktet seg til å sikre en kontrollert vekst og en profesjonell destinasjonsledelse som støtter opp om Kragerøs hovednæring – en sektor som utgjør omtrent 20 % av den lokale verdiskapningen. Ved å kutte finansieringen undergraves hele denne strategien, og flere års fremgang står i fare for å gå tapt.
 

Spørsmålet er om Kragerø i disse ROBEK-tider virkelig har råd til å overse reiselivets bidrag til inntekter, arbeidsplasser og samfunnsvekst – både på kort og lang sikt?
 

Reiselivsnæringen i Kragerø bidrar betydelig til sysselsetting, inntekter og aktivitet i lokalsamfunnet. Næringen skaper også verdifulle ringvirkninger i andre bransjer, som opplever økt etterspørsel og inntekter fra turisme. Ved å fjerne støtten til reiselivet, svekker vi ikke bare potensialet for økte inntekter til næringslivet og kommunen, men også tilbudene til fastboende og tilreisende. Mange kulturtilbud, arrangementer og opplevelser er tett knyttet opp mot turisme og reiseliv. Gjennom tiltakene i reiselivsplanen har det blitt utviklet mange nye tilbud og opplevelser til glede for gjester og fastboende i skuldersesongene. Dersom disse tilbudene forsvinner, svekkes målet om helårsturisme og et mer levende lokalsamfunn året rundt.

Helårsturisme skaper stabilitet for næringslivet
 

Den politisk vedtatte reiselivsplanen er et viktig verktøy for å jobbe med en bærekraftig og kontrollert utvikling av Kragerø som en attraktiv helårs destinasjon. Med Næringsforeningen bak roret, har den allerede vist seg å gi gode konkrete resultater. Flere aktører melder om at de tør å satse på reiselivet med den strukturen og tryggheten reiselivsplanen gir. Nye konsepter har blitt utviklet, som bidrar til å utvide turistsesongen betraktelig. Uten rammeverket og infrastrukturen som Næringsforeningen legger til rette for, vil det ikke være mulig å utvikle det potensialet som ligger i en videre satsning på helårsturisme. Istedenfor å løse utfordringene vi ønsket å løse gjennom den politisk vedtatte reiselivsplanen, risikerer vi en utvikling vi helst ville unngå. Uten videre fokus på helårsturisme blir det mer av et sesongbasert arbeidsmarked med den usikkerhet det innebærer. I stedet for stabilitet gjennom økt fokus og satsning på helårsturisme, blir det et press på hytteutbygging og en økning av kortvarig sesongarbeid.

 

I samarbeid med Visit Telemark jobber Kragerø med å etablere relasjoner med internasjonale turoperatører, et marked som er svært viktig for å skape helårsturisme. En svak krone og «klimaflykninger» gir oss en unik mulighet til å tiltrekke oss flere utenlandske turister utenom høysesongen, men det krever videre satsing. Kragerø har videre et stort potensial som kunst-, samt kurs- og konferansedestinasjon – muligheter vi i dag aktivt jobber med for å fremme helårsturisme.
 

I følge Menon Economics økonomiske analyse av reiselivet i Kragerø fra 2020, kan satsningen på å forlenge skuldersesongene, og gradvis utvikle et helårstilbud, være helt avgjørende for en videre positiv utvikling i reiselivsnæringen og bedre bedriftenes lønnsomhet over tid.

Reiselivet gjør Kragerø til et attraktivt sted å bo
 

Turisme er en drivkraft for bostedsattraktivitet. For å møte utfordringene med eldrebølgen samt rekrutterings- og kompetansebehovet for kommunen og næringslivet, både i dag og i fremtiden, må Kragerø tiltrekke seg flere fastboende og ny arbeidskraft. Men det kommer ikke av seg selv. Det må jobbes strategisk og systematisk med omdømme og bostedsattraktivitet, for å tiltrekke seg besøkende og nye innbyggere i sterk konkurranse med andre regioner. Som den politisk vedtatte næringsplanen sier: «Med utgangspunkt i at den største utfordringen ligger i å sikre folk til arbeidsplassene, må vi også ha søkelys på det som gjør det attraktivt å bo i Kragerø. Skal man lykkes med verdiskapningen, og utvikle, og beholde nye arbeidsplasser må det jobbes helhetlig for å gjøre det attraktivt å jobbe, bo, besøke og utvikle seg i kommunen og i regionen» Reiselivet bidrar til nettopp dette. Turistnæringen gjør kommunen mer attraktiv for tilflyttere og motvirker fraflytting.

For at Kragerø kommune skal komme ut av den negative økonomiske spiralen, må det investeres et minimum i reiselivet – en sektor som kan bidra til å tiltrekke nye innbyggere og nødvendig kompetanse.

Bedre besøksstyring
 

Et høyt besøkstrykk kan føre til interessekonflikter mellom næringsinteresser og lokalbefolkning. Disse konsekvensene kan føre til at de besøkende får en dårligere opplevelse, og gå ut over trivselen til de fastboende. Derfor har Næringsforeningen, gjennom utvikling av nye aktiviteter samt markedsføring, aktivt jobbet med å spre turistene i høysesongen, for å unngå risikoen for kaotiske tilstander bl.a. i sentrum og på Jomfruland. De siste årene har bevisstheten om at reiselivsnæringen må forebygge og håndtere konflikter mellom reiseliv, natur og lokalsamfunn vokst. God besøksforvaltning forutsetter en god dialog mellom det offentlige, innbyggere og næringsliv om utviklingen lokalt.
 

Reisemålsutvalget, opprettet under Solberg-regjeringen i 2021, leverte i 2023 en tydelig melding: For å lykkes med reisemålsutvikling må offentlige myndigheter, næringen og lokalsamfunnet samarbeide systematisk. Uten slik styrt utvikling risikerer vi å miste kontrollen og gjøre oss sårbare for negative konsekvenser – noe vi har sett i andre populære destinasjoner som Lofoten og flere europeiske storbyer.

 

Med bakgrunn i det vi ser andre steder, vil det være uansvarlig å ikke jobbe strategisk for å forebygge og unngå uønskede konsekvenser av turismen på naturmiljø og lokalsamfunn. Samtidig som vi jobber med å øke den sosiale, kulturelle, økonomiske og miljømessige verdiskapingen av besøk.
 

Gjennom omstillingsprogrammet har kommunen bidratt til å gjøre Kragerø Næringsforening til en sterk og samlende aktør for lokal næringsutvikling og en profesjonell drivkraft for reiselivsnæringen. Midlene kommunen legger i reiselivet mangedobles fordi Næringsforeningen kan søke ekstern finansiering som forsterker kommunens investering i destinasjonsutvikling, samtidig som foreningen jobber bredt med generell nærings- og sentrumsutvikling. Dette gir store synergieffekter som gagner hele Kragerø. Uten en grunnfinansiering fra kommunen går vi glipp av muligheten til å mobilisere disse eksterne midlene og risikerer dermed å gå glipp av et betydelig potensial for vekst og utvikling innen reiselivet, som kommer lokalsamfunnet til gode.
 

Som sommergjest i Kragerø gjennom 50 år, og med et stort hjerte for byen, ble jeg inspirert til å søke stillingen som daglig leder i Kragerø Næringsforening. Drivkraften og motivasjonen min var det enorme potensialet jeg ser Kragerø har – ikke bare som en destinasjon for besøkende, men også for tilflyttere og næringsliv. Videre ble jeg inspirert til å bli en del av den sterke kompetansen og handlekraften som finnes i Kragerø Næringsforening som gjør foreningen til en effektiv, profesjonell og verdifull samarbeidspartner får både næringslivet og kommunen. Hvis dette kuttet blir en realitet, svekkes en svært operativ pådriver i lokalsamfunnet, som arbeider for å skape verdier kommunen sårt trenger.

 

Etter tre måneder i jobben har jeg inntrykk av at det er for lite innsikt i verdien Næringsforeningen tilfører både gjennom reiselivsplanen og i majoriteten av tiltakene i den strategiske næringsplanen.
 

Derfor ønsker jeg å utfordre kommunen og politikerne: Hvor gjennomtenkt er dette kuttet? Forstår man de alvorlige konsekvensene av å kutte all støtte til en viktig hovednæring for kommunen?

• Er kommunen villig til å risikere tap av arbeidsplasser, skatteinntekter og Kragerøs posisjon som bærekraftig reisemål?
• Hvem skal ta ansvar for visitkragero.no og kommunikasjonsansvaret kommunen har ovenfor besøkende?
• Hvem skal videreutvikle Kragerø som en attraktiv helårsdestinasjon med de ringvirkningene det gir, dersom Næringsforeningen står uten ressurser til å lede arbeidet?
• Har vi råd til å velge avvikling fremfor utvikling?
•  

Birgit Opland
Daglig leder, Kragerø Næringsforening